close

Bærekraft i hardt vær

Det har vært en uvanlig sterk storm rundt ESG og bærekraftsinvesteringer de siste ukene. Uværets utspring er sannsynligvis skillet mellom finansiell risiko og skadelig fotavtrykk.

Trym Riksen, leder av porteføljeforvaltning i Gabler

Tre ferske begivenheter kaster lys over den siste tidens støy om investeringer basert på ESG («environment, social, governance») og bærekraft:

  • Elon Musk kalte ESG for «svindel» fordi Tesla mistet plassen til fordel for Exxon i ESG-versjonen av den kjente S&P 500- indeksen.

  • Sjefen for ansvarlige investeringer i stor-banken HSBC sa at «klimarisiko ikke er en risiko vi trenger å uroe oss for». HSBC-sjefen ble suspendert fra stillingen sin da uttalelsene nådde mediene.

  • 50 politifolk gikk i forrige uke til razzia mot den Deutsche Bank-eide forvalteren DWS på grunn av misvisende markedsføring. Bare timer etterpå gikk DWS-sjefen av.

Tradisjonell bærekraft snudd på hodet

Sånn sett har begivenhetene stått i kø for å etterlate et inntrykk av at noe ikke er helt som det skal være på ESG- og bærekraftsområdet. Tradisjonelt dreide bærekraft seg om en bedre verden. På midten av 2000-tallet kom ESG-konseptet inn og endret på dette. Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom ESG og en bedre verden.

De som jobber med bærekraft, må enes om innholdet i ESG: Dreier det seg om å redde pengene eller verden?

ESG er tradisjonell bærekraft snudd på hodet, siden søkelyset rettes mot den risikoen som teller for selskapet og dets aksjonærer – ikke på å gjøre verden til et bedre sted.

«MSCI bestrider ikke denne beskrivelsen», slår Bloomberg fast i en artikkel om innholdet i ESG. MSCI er verdens største leverandør av ESG-data til finanssektoren. Dette skillet mellom finansiell risiko og skadelig fotavtrykk er sannsynligvis kilden til mange misforståelser knyttet til bærekraft i finans. Folk snakker ikke samme språk.

Forvirring om ESG

En spørreundersøkelse som ble gjennomført i mai blant 169 deltagere i finans, akademia, organisasjoner og offentlig forvaltning, kaster lys over forvirringen om ESG, og dermed den siste tidens støy. Deltagerne ble spurt om hva ESG måler i praksis og i teorien.

Svarene fordeler seg slik:

  • 14 prosent av respondentene mener at ESG, både i praksis og i teorien, måler foretakets skadelige fotavtrykk.
  • 26 prosent mener at ESG, både i praksis og teorien, måler risiko for foretaket knyttet til miljø, sosiale forhold og eierskapsstyring.
  • 30 prosent mener at ESG måler risiko i praksis, men at ESG teoretisk sett burde måle fotavtrykk.
  • 29 prosent mener at ESG måler fotavtrykk i praksis, men at ESG teoretisk sett burde måle risiko.
Forvirring om ESG: Resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført i mai blant 169 deltakere i finans, akademia, organisasjoner og offentlig forvaltning

Svarfordelingen avslører den reneste babelske forvirring.

Hvis alle var enige om innholdet i ESG, ville teori og praksis vært det samme. Da ville 100 prosent av svarene endt opp i én kvadrant i figuren: enten sørvestlig eller nordøstlig kvadrant. I stedet ser vi at svarene fordeler seg nesten likt i kvadrantene. Det er det utfallet man forventer hvis folk snakker forbi hverandre. Med andre ord er folk splittet i synet på om ESG måler risiko for pengene eller for verden.

Misvisende markedsføring

Når Musk klager over at Tesla mister plassen i en ESG-indeks til fordel for Exxon, kan det altså forklares med at han legger mest vekt på tradisjonell bærekraft, eller fotavtrykk.

S&P legger derimot vekt på den finansielle risikoen.

Og sjefen for ansvarlige investeringer i HSBC var i likhet med S&P utelukkende opptatt av en snever definisjon av finansiell risiko, og la ingen vekt på tradisjonell bærekraft da han sa at klima er en irrelevant risiko.

Forvirringen på bærekraftsområdet gir god grobunn for forlokkende, men misvisende markedsføring i et voksende marked for grønsketenkning, noe Deutsche Bank-eide DWS nå anklages for. Fordi forvirringen om innholdet i ESG i stor grad skyldes at man ikke snakker samme språk, blir det enklere å se løsningen på problemet.

De som jobber med bærekraft, må enes om innholdet i ESG: Dreier det seg om å redde pengene eller verden? Eller skal det fortsatt være «ja takk, begge deler» og naiv grønsketenkning? De som lager ESG-produkter må derfor si klart og utvetydig hva de legger i ESG og bærekraft.

Foto: Shutterstock

Artikkelen er først publisert i Dagens Næringsliv.

Les også «Forvaltningsbransjen: Alt er bærekraftig.»

Les mer om Gabler Investments.

Publisert: 20. juni 2022