close

Slutt på gull og grønne skoger

Finansbransjen må snart fortelle kundene sine at de taper penger på å investere i produktene deres. Avkastningsprognoser blir til tapsprognoser for stadig flere. Lave renter får skylden.

Trym Riksen, leder av porteføljeforvaltning i Gabler

Avkastningsforventninger er et vrient tema. Råselgere kan virke å ikke være så opptatt av prinsippene og modellene bak prognosene, bare avkastningsforventningene blir høye nok.

Avkastning selger, derfor gjelder det å love gull og grønne skoger.

Les hele innlegget til vår leder av porteføljeforvaltning, Trym Riksen, i Dagens Næringsliv (for abonnenter).

I 2011 kom Finans Norge med en standardisering av forutsetningene bak avkastningsprognosene. Finansbransjen har lagt seg på samme modell og prinsipper som Oljefondet bruker. Den tar utgangspunkt i såkalt risikofri rente, og antar at risikofylte investeringer får en avkastning over dette som gjenspeiler risikoen. Så beregner man forventet realavkastning ved å trekke fra forventet stigning i konsumprisene.

Norges Banks beslutning fra tidligere i år om å sette den risikofrie renten til null, stiller finansbransjen overfor et dilemma:

Hva gjør man når den gamle modellen plutselig spår negativ realavkastning for de fleste kundene?

Faksimile fra sak i Dagens Næringsliv.

Langsiktig avkastning


Modeller for aksjeavkastning er dømt til å bomme på kortere sikt. Man kan reise spørsmål om hva som er vitsen med spådommer som bommer med like stor presisjon som en klokke som står stille.

Prognoser som ikke treffer, kan likevel være verdifulle for bransjen og samfunnet hvis man dermed unngår en konkurranse om å ha de høyeste prognosene. Nå som rentene er historisk lave, ville det være synd om bransjen i stedet finner på alternative plasseringsalternativer, basert på alternativ teori og med alternative avkastningsprognoser; skyhøye selvsagt, så man fortsatt kan love gull og grønne skoger.

Publisert: 27. oktober 2020