Fra nyttår trer tre viktige pensjonsendringer i kraft for AFP i offentlig sektor. Det nye regelverket skal gi mer fleksibilitet og større valgfrihet.
Jan Fredrik Nordby, teamleder rådgivning og daglig leder pensjonskasser i Gabler.
Endringer i offentlig tjenestepensjon har vært en «never-ending story» siden pensjonsreformens første del trådte i kraft i 2011. Reformen innførte et tydelig skille mellom personer født til og med 1962 og de født fra og med 1963.
I 2020 ble påslagsmodellen lansert som en ny pensjonsordning i offentlig sektor. Denne medførte omfattende overgangsregler som må implementeres i IT-systemene til pensjonsleverandørene.
De nyeste endringene inkluderer ny offentlig AFP, justeringer i særalderspensjon og regler for tidliguttak av opptjent pensjon fra tiden før 2020.
Fra nyttår trer ny AFP i offentlig sektor i kraft for årskullene fra og med 1963. De nye reglene gjør AFP til en livsvarig ytelse, som kan kombineres fritt med egen inntekt. Den nye ordningen gir betydelig fleksibilitet for den enkelte, og antall valgmuligheter i forhold til pensjonsuttak er nærmest uendelige.
Selve ytelsen beregnes basert på tilsvarende metodikk som i Folketrygden og i påslagsmodellen. Det bygges opp en AFP beholdning frem til og med 61 års alder, og den enkelte står da fritt til å ta ut sin AFP fra 62 år eller senere. Den opptjente beholdningen divideres med et delingstall, som da gir en årlig ytelse. Ytelsen reguleres da løpende med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.
Det er dessverre fortsatt en del utestående punkter i forhold til AFP, da forskrifter enda ikke er vedtatt. I tillegg er det et betydelig arbeid som gjenstår i forhold til hvordan ordningen skal finansieres, og hvordan kostnader skal fordeles.
Rett før sommeren sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) ut en høring om nye regler for særalderspensjon for årskull født fra og med 1963. De foreslåtte reglene følger avtalen inngått med arbeidslivets parter i offentlig sektor 25. august 2023.
Høringen, med frist 1. november 2024, inneholdt et omfattende regelverk med komplekse overgangsordninger. Endringene gjelder personer med aldersgrensene 60, 63 og 65 år.
For eksempel vil personer med aldersgrense 65 år, født i 1963 og 1964, beholde muligheten for tidligpensjon som før. Dette innebærer at de kan gå av med tidligpensjon fra 62 år, forutsatt minst 23 års medlemstid i offentlig pensjon (85-årsregelen).
For årskull født fra 1965 og senere med aldersgrense 65 år, fjernes denne tidligpensjonsmuligheten helt. I stedet innføres et livsvarig særalderspåslag.
Ved overgangen til påslagsordningen i 2020 ble alle rettigheter i den gamle bruttoordningen omgjort til oppsatte rettigheter. Fra 2025 åpnes det for at disse rettighetene kan tas ut fra 62 års alder, i henhold til fastsatte regler.
I tillegg vurderes endringer i laveste alder for uttak av pensjonsrettigheter, som i dag er 62 år, basert på evalueringen av pensjonsreformen.
Dette medfører et komplekst regelverk som krever grundig innsikt både for rettighetshavere og HR-avdelinger. Samtidig må leverandørene av offentlig pensjon bruke betydelige ressurser på å tilpasse sine systemer til de nye kravene.
Ønsker du hjelp til å forstå hva endringene betyr for din situasjon?
Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon!
Mer om våre pensjonstjenester.
Du kan lese mer om det nye pensjonsregelverket her:
Reglene for ny særalderspensjon – Delta.
Regjeringens pressemelding fra 2023: Et bedre pensjonssystem med en styrket sosial profil
Publisert: 27. november 2024