close

Hva er best – pensjonskasse eller forsikret løsning?

Pensjonskassene har i en årrekke vist evne til å levere rett pensjon, god service og god avkastning. Pensjonskasse passer ikke for alle kommuner, men det er viktig å utforske alle muligheter når man vurderer sin pensjonsleveranse.

Øyvind Stjernfeldt Juvet, konserndirektør for Business Management i Gabler

Kommunene kan spare store beløp på egen pensjonskasse


Rundt om i kommunene pågår det diskusjoner i ulike fora knyttet til konkurranseutsetting av egen pensjonsordning.

Vi har fulgt debattinnleggene om Pensjonskontorets pensjonsveileder med interesse. Vår artikkel her er et svar på et tidligere innlegg fra Pensjonskontoret i Kommunal Rapport 27. juli, der det tegnes et bilde av pensjonskasser som er vanskelig å kjenne seg igjen i.

Innlegget fra Pensjonskontoret var igjen et svar til Christer Drevsjø fra Pensjonkasseforeningen som skriver i Kommunal Rapport 8. juli at pensjonsveilederen oppleves som upresis og tendensiøs.

Pensjon representerer en av de høyeste kostnadene for kommunene, og det er åpenbart fornuftig å utrede mulighetene. I diskusjonen rundt konkurranseutsetting ser vi at vurderinger av etablering av egen pensjonskasse er svært marginale, eller ikke vurdert i det hele tatt.

Kjenner kommunestyrene til at mange av disse pensjonskassene er regelrette suksesshistorier?

Pensjonskostnadene kan påvirkes, så kommunen bør selvsagt vurdere mer enn én leverandør, herunder om den er tjent med å legge pensjonsordningen i en egen pensjonskasse.

Veldrevne og solide pensjonskasser

Både kommunale pensjonskasser og såkalt nøkkelferdige pensjonskasser med innleid daglig ledelse er veldrevne og gjennomregulerte virksomheter. Nøkkelferdig innebærer at en virksomhet har utkontraktert de aller fleste pensjonstjenester til en profesjonell aktør. Pensjonskassens styre har imidlertid full kontroll, herunder ansvaret for at alle regler overholdes.

Det er omfattende krav til kontrollsystemer og -funksjoner, soliditet, oppfølging av kapitalforvaltningen, myndighetsrapportering, egnethetsvurderinger av styre og administrasjon, med mer. Dessuten har rettighetshaverne minst ett oppnevnt styremedlem. Ytterligere regelverk, som i enda større grad skal sikre at pensjonskassen er robust og solid, både på kort og lang sikt, er på vei. Blant annet krav til nye nøkkelfunksjoner og utvidede krav til informasjon mot rettighetshaver, virksomheten og de ulike tilsynsorganer.

Det kreves både kompetanse og kapasitet for å drive en pensjonsinnretning på forsvarlig vis. I vurderingen av operasjonell risiko er det viktig at man forstår helheten i pensjonskassens organisering.

Kommunale pensjonskasser er godt drevet med kompetente administrasjoner. Det er et tett samarbeid pensjonskassene imellom, hvor de løpende kan trekke lærdom av hverandres erfaringer. I tillegg har pensjonskassene tilgang til en velutviklet og profesjonell leverandørindustri, som kan støtte pensjonskassen med IT-systemer, fagkompetanse og ressurser innenfor alle virksomhetsområder. Det være seg kapitalforvaltningstjenester, aktuar og risikostyring, eller pensjonsadministrasjon og pensjonsutbetaling.

Pensjonskassene er dermed i en sterk posisjon ved at de til enhver tid kan velge den beste leverandøren for å løse det behovet de måtte ha. At pensjonskassene er godt drevet og regulert både nå og i fremtiden er det ingen tvil om, og resultatene uteblir ikke.

Lange tradisjoner med egne pensjonskasser

Kommunale pensjonskasser har lang historikk, eksempelvis ble Bergen etablert i 1907 og Trondheim etablert i 1913. De har fått følge av en lang rekke kommuner og fylkeskommuner, nå 20 i tallet.

Også de senere årene er det etablert nye kommunale pensjonskasser, med stor oppside for egne kunder, blant annet i Molde, Asker, Harstad, Lørenskog og Tromsø. I tillegg har mange private selskaper opprettet egne pensjonskasser, flere med offentlig tjenestepensjonsplan. Samlet sett har pensjonskassene hele 460 milliarder kroner til forvaltning, og har god grunn til å være godt fornøyd med det valget de har tatt.

Kommunen bør analysere og utrede hva som er den gunstigste innretningen for å gjennomføre pensjonsløftet til egne ansatte, og det blir feil å gi et bilde av pensjonskasse som risikabelt og et sjansespill. Den pensjonsansvarlige i kommunen må sørge for at alle sider blir belyst og spesielt tenke på størrelse på kommunen, demografi, arbeid med seniorpolitikk og HMS-arbeid.

I tillegg kommer ønsket medbestemmelse på kapitalforvaltning, hvilken kapital kommunen har tilgjengelig og om den ønsker pensjonskostnader ut fra solidarisk fellesskap eller egen bestand og aktivitet.

Frigir midler til andre formål

Valg av innretning kan ha stor betydning for kostnadene og ikke minst avkastningen på pensjonsmidlene. Muligheten for meravkastning er en av beveggrunnene for å etablere egen pensjonskasse.

Én prosent meravkastning i snitt utgjør store summer for kommunene! Dette, sammen med målrettet seniorpolitikk, har gitt kommuner med pensjonskasse betydelige besparelser, som igjen frigjør midler til andre gode formål i kommunen.

Det er mange meninger om hva som er beste måten å innrette sin pensjonsordning på. Pensjonskasse passer ikke for alle kommuner, men det er på sin plass å utforske samtlige muligheter når man vurderer sin pensjonsleveranse. Det er derfor viktig at også pensjonsveilederen har en balansert fremstilling av de valgmulighetene en kommune står overfor.


Hele debattinnlegget om pensjonskasse eller forsikret løsning kan du lese her.

Samlet oversikt over innleggene:

Ny veileder skal gjøre pensjonsanbud sammenlignbare • Kommunal Rapport 2. juli 2021 (kommunal-rapport.no) (abo.)

Anbud – eller egen pensjonskasse? • Kommunal Rapport 7. juli 2021 (kommunal-rapport.no)

Upresist og tendensiøst om pensjon • Kommunal Rapport 8. juli 2021 (kommunal-rapport.no)

Pensjonsveilederen er balansert • Kommunal Rapport 27. juli 2021 (kommunal-rapport.no)

Det har også vært debatt rundt dette i lokalpressen. Flere leserinnlegg i Sunnmørsposten tar opp temaet rundt et mulig anbud om leverandør av offentlig tjenestepensjon for Ålesund kommune.

Imidlertid ser det her ut til at det kun er et valg mellom de to leverandørene av forsikrede løsninger. Vi tror kommunen også kunne ha tjent på å se på muligheten til å opprette egen pensjonskasse og hva det ville innebære for kommunens økonomi.

Høyres lokalpolitiker, Dag Olav Tennfjord, svarer Fagforbundet i Ålesund i et innlegg her:

«Forsvarer Fagforbundet finansbransjen?» – smp.no/meninger – Debatt Ålesund, Sunnmøre og Nordvestlandet.

Frigjør penger

Tenk om du som forsikringskunde har betalt for mye i premie på boligforsikringen din, og svaret fra forsikringsselskapet er at det er helt greit, for da slipper du ubehagelige overraskelser hvis prisen skulle gå opp til neste år?

Dag Olav Tennfjord, kommunedirektør i Giske kommune og fylkesleder i Møre og Romsdal (tidligere ordfører i Skodje kommune).

– For Ålesund kommune er anslaget på dette beløpet på 332 millioner kroner. Ved frigjøring av slik premiereserve, er det normale er at midlene fordeles over sju år. I så fall blir det 47 millioner mer til driften av Ålesund per år de kommende årene.

Publisert: 7. September 2021