Foreslår å heve aldersgrensen for pensjon

Det har gått over 20 år siden Sigbjørn Johnsen fikk mandat om å reformere det norske pensjonssystemet, og over 10 år har gått siden de første lovendringene tredde i kraft. Torsdag avla arbeidsgruppen, med mandat om å evaluere pensjonsreformen, sin omfattende rapport.

Etter om lag to år med arbeid, overrakte utvalgsleder Kristin Skogen Lund gruppens rapport til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Ved mottak presiserte ministeren at rapporten relativt raskt sendes ut på høring, for å få ytterligere tilbakemeldinger fra ulike interessentgrupper.

Hovedtema for rapporten er blant annet økonomisk bærekraft, fordelingsmessige virkninger mellom ulike grupperinger, opptjening av alderspensjon for uføre, mulige forenklinger av pensjonssystemet og aldersgrensene i pensjonssystemet.

Hele rapporten kan du lese her:
 Et forbedret pensjonssystem – NOU 2022: 7 (regjeringen.no)

Kort om mandat for pensjonsutvalget

• Redegjøre for hvordan regelendringene som følger av pensjonsreformen har blitt kommunisert ut til og gjort tilgjengelig for den enkelte.
  
• Vurdere forenklinger i pensjonssystemet, herunder å gjøre pensjonssystemet mer individorientert og uavhengig av sivilstatus.
  
• Drøfte i hvilken grad det langsiktige målet i reformen om å begrense utgiftsveksten vil kunne nås.
  
• Utrede fordelingsmessige konsekvenser av reformen av det samlede pensjonssystemet, og diskutere tiltak som kan styrke folketrygdens sosiale bærekraft.
  
• Vurdere aldersgrensene i pensjonssystemet i sammenheng med en vurdering av aldersgrensene i øvrige inntektssikringsordninger, og utviklingen i alderen hvor det er vanlig å trekke seg ut av arbeidsmarkedet.
  
• Utrede effekten av levealdersjusteringen for ulike grupper i samfunnet, herunder personer som mottar uføretrygd ved overgang til alderspensjon.
  
• Vurdere konkrete løsninger som kan sikre et rimelig forhold mellom alderspensjonsnivået til uføre og arbeidsføre.
  
• Redegjøre for utviklingen i minstenivåer, og vurdere levealdersjusteringen av minstenivå i lys av forventet avgangsmønster framover.
  
• Vurdere den praktiske gjennomføringen av regulering av pensjoner under utbetaling, og eventuelt komme med alternative forslag til reguleringsregler som ikke svekker bærekraften i pensjonssystemet.

Et relativt omfattende mandat, som det viser seg også vanskelig å konkretisere gjennom statistikk og analyser. Videre er det fortsatt lange overgangsordninger fra det gamle Folketrygdsystemet, og det er begrenset med uttakshistorikk på de som har størsteparten av sin pensjonsopptjening på ny modell basert på pensjonsbeholdning.

Hovedpunkter i rapporten der endringer foreslås

1. Aldersgrenser i pensjonssystemet

Det første årskullet som helt omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden er 1963. Derfor mener utvalget det er naturlig å knytte justering av aldersgrenser opp mot dette årskullet. Utvalget foreslår imidlertid at aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis fra og med 1964-kullet.

Videre mener utvalget at det bør vurderes å øke den nedre aldersgrensen, for å kunne ta ut alderspensjon mer enn de øvrige aldersgrensene i pensjonssystemet. Den nedre aldersgrensen kan imidlertid ikke økes fra 62 år til 64 år allerede i 2026, fordi dette vil gi årskullene som nå nærmer seg pensjonsalderen for kort tid til å tilpasse seg.

Konkret foreslår utvalget å benytte Folketrygdens delingstall for å operasjonalisere disse tankene, og at oppjusteringen bør avhenge av forholdet mellom et gitt årskulls delingstall og delingstallene for 1963-kullet.

Eksempler på justering av aldersgrenser:

2.    Alderspensjon for uføre

Utvalget vurderer at det ikke har avgjørende betydning om det er levealdersjusteringen eller andre forhold som er årsaken til at avgangsalderen blant arbeidsføre øker. Utvalgets flertall, alle unntatt Fuglevaag og Søviknes, mener at regelverket for uføres alderspensjon bør ta utgangspunkt i hvor lenge arbeidsføre står i arbeid og den forventede utviklingen framover. Blant annet foreslås at uføres opptjening til alderspensjon skal opprettholdes frem til 65 år, mot dagens 62 år. Et mindretall foreslår opptjening til 67 år.

3.    Regulering av og regler for minsteytelser

Utvalget mener det kan gi et mer stabilt reguleringsregime dersom minsteytelsene reguleres med utgangspunkt i lønnsveksten, eventuelt med et fast fratrekk, framfor å regulere med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten tillagt en fast faktor. Det vil gi en bedre regulering av minsteytelsene. 
Utvalget mener minsteytelsene fortsatt bør være høyere for enslige enn for gifte, og det bør vurderes å øke forskjellen mellom garantipensjonen for enslige og for gift. I så tilfelle vil altså ikke pensjonssystemet være uavhengig av sivil status. Selve minstepensjonsnivåene er ikke foreslått endret.

Effekter for øvrige pensjonsordninger

Utvalget mener at også aldersgrensene i tjenestepensjonsordninger – AFP-ordninger og individuelle pensjonsordninger – bør økes dersom det innføres en ordning med økte aldersgrenser i folketrygden. Dette må imidlertid vurderes nærmere av de som forvalter regelverket for de ulike ordningene. Blant annet sier aktuarforeningen til utvalget at det kan skape utfordringer å endre en slik aldersgrense for personer som mottar uførepensjon, eller har innskuddsfritak/premiefritak der det er avsatt midler for dekning fram til 67 år. Det vil også være mer komplisert å forsikre uførepensjon, dersom forsikringsselskapet ikke kjenner til lengden på utbetalingstiden.

Det er diskutert om minstenivåene for sparing i innskudd/hybridordninger skal økes, men dette er noe som i utgangspunktet faller utenfor utvalgets mandat å håndtere. 

Kommentarer til rapporten – sett utenfra

AFP i offentlig pensjon

Ny livsvarig offentlig AFP er som kjent ikke del av denne rapporten, da dette er et eget løp. Trolig kommer det en høring fra departementet rett over sommeren, som vil ta for seg innretning, ytelsesnivåer og uttakskriterier.

Særaldersgrenser

Et av de store gjenværende temaene i hele pensjonsreformen er alderspensjon ved lavere aldersgrense. Det er liten tvil om at mange grupper er i sliteryrker, med behov om tidligere avgang til pensjonsalder. Hvordan dette løses i forhold til tidligpensjonering, når AFP trolig går over til å være en livsvarig ytelse, vil bli spennende å følge videre. Dette må ses i sammenheng med uføres opptjening til alderspensjon, 85-års regelen og ikke minst – hvilke yrker som fortsatt skal ha en lavere aldersgrense og i så fall hvilken aldersgrense. 

Oppsummering

Det er selvsagt detaljer i rapporten som ikke er berørt i dette korte notatet.  Men du har i alle fall nå fått en gjennomgang av hovedpunktene. Hvordan utvalgets oppfatninger og meninger blir mottatt, tilbakemeldinger fra høringer og når dette faktisk trer i kraft blir spennende å følge videre. Veien i forkant av endringer er uansett brolagt med høringer og mange diskusjoner. 

Den som elsker pensjon, har gode tider i møte. 

Trenger du råd om pensjon? Se mer om hva vi kan bistå med.

Publisert: 17. juni 2022