ESG-investeringer – ikke så grønne likevel?

Ibrahim Pelja, bærekraftsansvarlig i Gabler

Over 360 000 000 000 000 kr i ESG-produkter

---

Globale ESG-investeringer utgjorde i 2020 over 360 billioner (engelsk: trillion) kroner. Det tilsvarer litt mer enn 24 oljefond og er nok til å finansiere EU sin Green Deal, med penger til overs for andre kontinenter.

Tallet er et estimat kommunisert av Bloomberg i 2022 og har blitt et symbol på hvor mye penger som har strømmet inn i «ESG-produkter». I USA har «woke investing» tatt over og i EU er halvparten av alle fond «lyse»- eller «mørkegrønne». Aktørene i finansbransjen er tilsynelatende en kombinasjon av MDG-velgere og medlemmer i Natur og Ungdom.

Hvis ovennevnte fyller deg med stor skepsis så er det med god grunn. En ny studie finner at selv om investorer har tiltet porteføljene mot ESG-relaterte investeringer så er overvekten i grønne investeringer beskjeden. Forfatterne finner en positiv og konsistent økning i ESG-tilt hos noen (store) investorer og en negativ trend hos andre.

Forfatterne av studien presiserer at det er misvisende å klassifisere 100% av et «ESG-fond» som en ESG-investering; andelen kan tidvis være veldig lav.

Hva er en ESG-investering?

Det er nødvendig å spørre: hva er egentlig en ESG-investering? Svaret er litt komplisert, da hele konseptet lider av «kjært navn har mange barn» problematikk.

For noen vil det være en ESG-investering å kjøpe aksjer i et «grønt» selskap, for eksempel et karbonfangstselskap. Alternativt kan en investere i de mest ESG-vennlige selskapene, selv om selskapet ikke nødvendigvis er hva man ville kalt «bærekraftig» eller «grønt».

Faktisk er det også en ESG-investering å kjøpe en kullgruve, med formål om å legge den ned. Dette er en investering med veldig positiv effekt på klimagassutslipp, dog med veldig dårlig avkastning.

Til slutt er det verdt å nevne at en ESG-investering også kan være mangel på investering. Dette er hvordan mange ESG-fond opererer, ved ekskludering av visse selskap. I praksis gir dette en overvekt i alle andre enn «verstingene» og kan minne litt om investering i de mest ESG-vennlige selskapene, bare med lav terskel.  

ESG-investeringer: hvorfor, hva og hvordan?

Når det kommer til ESG-investeringer er det tre spørsmål du må stille deg.

Først, hvorfor investerer jeg i ESG? Svaret danner utgangspunktet for svaret på de neste spørsmålene. Investerer vi i ESG fordi vi tror det gir god avkastning fremover? For å verne nattesøvnen? Eller ønsker vi å gjøre verden til et bedre sted?

Hvis motivasjonen for ESG-investeringene er høy avkastning er svaret på «hva» enkelt: invester i selskaper som er gode på ESG, enten for sin bransje eller totalt sett. Gitt at du tror det er et positivt forhold mellom ESG og avkastning. Hvis ikke gjør du det motsatte, invester i verstingene. «Hvordan» er litt opp til den enkelte investor. Sekundær- eller primærmarkedet, aktivt eller passivt eierskap og majoritets- eller minoritetsposisjoner er alle aktuelle tilnærminger.

Dersom det er etiske hensyn som er motivasjonen bak ESG-investeringene kan dette angripes ved å unnlate å investere i dem som er dårlige på ESG. Etikk er komplisert, og det er like mange moralske kompass som det er mennesker rundt bordet. «Hva» vil variere for hver investor. Igjen står du litt fritt når det kommer til «hvordan» du investerer.

Reell påvirkning ved etiske investeringer?

ESG-investeringer med formål om å gjøre en faktisk forskjell er på sin side litt mer kravstore. «Hva» kan for så vidt være alt fra de beste til verste; ofte kan det gi bedre uttelling å forbedre en versting. «Hvordan» er derimot ganske klart: primærmarkedet, aktivt eierskap og/eller majoritetsposisjoner. Dette er hvor reell endring skjer.

Det hjelper lite at to investorer handler en aksje seg imellom: solcelleselskapet produserer solceller uavhengig av om to investorer handler aksjen og kullprodusenten slutter ikke med kullproduksjon bare fordi du selger en aksje til en annen investor. Forskning viser nettopp dette, SRI-fond (Socially Responsible Investment) investerer i selskap med bedre ESG-prestasjon, men reell påvirkning uteblir ettersom fondene ikke engasjerer selskapene i betydelig grad.

Neste gang du ønsker å «investere i ESG», spør deg selv: «hvorfor»? Deretter kan du ta grep for å sikre at investeringene du eller fondet gjør er i tråd med motivasjonen.

Les også Gablers Trym Riksen i Finansavisen: Ingen meravkastning i ESG (abo) – Har fond med ESG-merking innfridd luftige løfter om høyere avkastning og lavere risiko?

Les også artikkel i Finansavisen: Finansguru slakter nyttige idioter og ESG-profitører. (abo)

Publisert: 16. oktober 2023