Endringer i regelverket gir behov for kartlegging av kunders bærekraftspreferanser, og rådgivning og produkttilbud må ta hensyn til disse preferansene.
Som følge av endringer i MiFID II-regelverket, må nå nye og eksisterende kunders bærekraftspreferanser kartlegges. Rådgivning og produkttilbud må dermed ta hensyn til disse preferansene.
Det er betydelig variasjon i investors bærekraftspreferanser; fra ingen til strategiske hensyn, til etiske hensyn og til ønsker om å bidra positivt til verden. Dette gjør prosessen med å kartlegge investors bærekraftspreferanser kompleks og åpner for flere ulike tilnærminger.
EU har følgelig forsøkt å standardisere kartlegging av bærekraftspreferanser, innenfor rammene til nylig utarbeidede bærekraftsrelaterte direktiver, spesifikt offentliggjøringsforordningen (SFDR) og taksonomiforordningen.
I henhold til MiFID II er «bærekraftspreferanser» definert som om – og i hvilken grad – investor ønsker at et eller flere av følgende finansielle instrumenter skal integreres i deres investeringsstrategi:
(a) skal oppnå en minimumsandel av investeringer, som nærmere fastsatt av kunden, som er bærekraftige investeringer i henhold til Taksonomien;
(b) skal oppnå en minimumsandel av investeringer, som nærmere fastsatt av kunden, som er bærekraftige investeringer i henhold til Offentliggjøringsforodningen;
(c) vurderer viktigste negative bærekraftskonsekvenser («principal adverse impacts») av investeringsbeslutningene
Disse vurderingene kan gjøres for hver enkeltinvesteringer eller på porteføljenivå.
Nedenfor er en kort beskrivelse av hva «bærekraftige investeringer» betyr med hensyn til «taksonomien», «offentliggjøringsforordningen» og «negative bærekraftskonsekvenser», samt en gjennomgang av de praktiske implikasjonene dette her for kapitalforvaltningen.
Taksonomiforordningen er et klassifiseringssystem som legger til grunn hvilke aktiviteter som potensielt kan klassifiseres som grønne («taxonomy eligible») og krav som legges til grunn for at en aktivitet kan ansees som grønn («taxonomy aligned»).
Bærekraftige investeringer i henhold til taksonomien er investeringer i «taxonomy aligned» aktiviteter eller selskaper. I praksis betyr dette hvor stor andel inntekter fra grønne aktiviteter utgjør i forhold til totale inntekter, i de underliggende posisjonene i porteføljen.
Pr. februar 2023 er taksonomien og selskapers etterlevelse av rapporteringskravene på et tidlig stadium. Taksonomien dekker ikke alle sektorer ennå, mens mange selskaper fremdeles arbeider for å innhente og presentere informasjon.
Totalt anslår Goldman Sachs (2022) at gjennomsnittlig potensiell «taxonomy eligibility» og «taxonomy alignment» er henholdsvis 50% og 5%, men faktiske rapporterte tall kan være lavere. Bærekraftspreferanser for høy andel «taxonomy aligned» kan følgelig være svært restriktive på kort sikt.
Offentliggjøringsforordningen er et regelverk som angir rapporteringskrav knyttet til bærekraft for finansmarkedsdeltakere. Bærekraftige investeringer er i offentliggjøringsforordningen definert som:
«en investering i en økonomisk aktivitet som bidrar til et miljømessig eller sosialt mål, forutsatt at investeringen ikke bidrar negativt til et annet mål og at selskaper har god governance».
I praksis innebærer dette i hvilken grad porteføljen består av fond som rapporterer etter artikkel 9, såkalte «artikkel 9 fond». Unntaket er hvis det er snakk om enkeltinvesteringer eller artikkel 8 fond som har en viss andel bærekraftige investeringer.
Andel artikkel 9 fond har vokst gradvis de siste to årene, og utgjør ifølge Morningstar om lag 3,3% av fond tilgjengelig i EU pr. fjerde kvartal i 2022 (ned fra 5,2% i tredje kvartal 2022). Til sammenligning er 52,2% av fond klassifisert som artikkel 8. Det forventes at andel artikkel 9 fond vil vokse fremover, da mer enn 10% av alle nye fond er klassifisert som artikkel 9 og denne andelen har vært stabil over de siste to årene.
«Principal adverse impact», eller «viktigste negative bærekraftskonsekvenser», er et sett med indikatorer og måltall som har som formål å vise hvordan visse investeringer representerer bærekraftsrisiko.
Tilbydere av finansielle produkter er påbudt å rapportere hvorvidt et finansielt produkt tar hensyn til de viktigste negative bærekraftskonsekvensene. I praksis betyr dette å investere i produkter som rapporterer at de vurderer «principal adverse impacts».
Ifølge ESA er det betydelig variasjon i graden av rapportering knyttet til «principal adverse impacts». Morningstar rapporterer at nesten alle av artikkel 8 og 9 fond rapporterer deres «principal adverse impacts», men andel artikkel 6 fond (hvilke utgjør nesten halvparten av det aktuelle fondsuniverset) som rapporterer «principal adverse impacts» forventes å være mye lavere.
Ovennevnte tilnærming til bærekraftspreferanser er en sentralt besluttet standardisering som skal tilrettelegge for sammenligning og sikre et minimumsnivå. Investorer kan i noen tilfeller ha bærekraftspreferanser som ikke passer inn under ovennevnte og det kan i så tilfelle være aktuelt å også kartlegge disse.
Som tidligere er det viktig å vurdere de praktiske implikasjonene dette har for kapitalforvaltningen og hvorvidt disse preferansene er i konflikt med andre mål.
Publisert: 14. februar 2023