close
Markedsrapport

Fikk bank, men reiste seg

Aksjer endte opp tre prosent i mars målt i kroner. Til tross for uro i banksektoren, kom aksjemarkedet tilbake. Globale obligasjoner steg et par prosent i verdi i mars.

Mars 2023


Starten på børsåret 2023 har vært god, spesielt vurdert i svake norske kroner. Store europeiske aksjer i Euro Stoxx 50-indeksen har steget 23 prosent hittil i år, og den teknologitunge Nasdaq-indeksen har hatt en avkastning på 25 prosent i årets første kvartal.

Aldri vært svakere enn i dag

Nesten halvparten av denne avkastningen kommer imidlertid fra kronesvekkelse. Norges Banks importveide valutakursindeks I-44, som er et veid snitt av kursene til 44 land, har svekket seg mer enn sju prosent hittil i år. I mars var svekkelsen på tre prosent. Valutakursindeksen I-44 har aldri vært svakere enn i dag, med unntak av noen dager rett etter koronautbruddet i mars-april 2020.

Figur 1 viser globale aksjer og obligasjoner i 2023. Blå nederst er globale obligasjoner (NOK), svart i midten globale aksjer (USD) og grå øverst globale aksjer (NOK).
Figur 1: Globale aksjer og obligasjoner i 2023.

Figur 1 viser at en balansert portefølje har kastet langt mer av seg hittil i år enn den forventede avkastningen i globale aksjer og obligasjoner. En balansert portefølje av aksjer og obligasjoner har hatt en avkastning i år på mellom to og 14 prosent.

Mens 2022 var et «annus horribilis» for investeringer med god risikospredning, er det som om markedet forsøker et comeback i 2023.

«The trend is your friend»

Vi skrev i markedsrapporten for februar at momentum i aksjer er tilbake, og så langt har optimistene fått rett i at «the trend is your friend». Historisk har all avkastning i aksjer kommet når momentum eller trenden i kursene har snudd fra det negative til det positive, slik det gjorde i februar i år.

Figur 2 viser 30 år med verdidestruksjon i Credit Suisse, inkludert utbytte. Fra  rundt 100 i 1989 via peak i 2006-7 til mot 0 i 2022.
Figur 2: 30 år med verdidestruksjon i Credit Suisse

Selv om mars endte i pluss, var pessimismen innom for fullt i løpet av måneden. Etter flere år med gratispenger i form av lave renter, begynner sentralbankenes rentehevinger å bite på de svakeste.

Den amerikanske banken Silicon Valley Bank kollapset etter å ha investert i lange obligasjoner med korte innskudd fra kundene. Da kundene begynte å lukte svakhet, falt korthuset sammen. Kort tid etter imploderte også den sveitsiske storbanken Credit Suisse. Den sveitsiske banken har vært fulgt av skandaler over flere tiår og vært en lang og dyr lærepenge for aksjonærene.

Etter en aggressiv vekststrategi på 1990-tallet, var det i påfølgende tiår nullavkastning for aksjonærene. Til slutt måtte den sveitsiske staten arrangere en redningsaksjon, hvor den enda større sveitserbanken UBS overtok Credit Suisse.


Del på: