close
Markedsrapport

Et sterkt halvår

Globale aksjer steg tre prosent i juni og 16 prosent i første halvår og sikre obligasjoner ga nullavkastning etter årets seks første måneder. Inflasjonen er høyere enn ventet, spesielt målt på ukonvensjonelt vis.

Juni 2024


Minste motstands vei er opp

Etter at trenden i globale aksjer snudde til det positive ved inngangen til 2023, har minste motstands vei vært opp. 2024 har blitt et nytt, godt børsår med en oppgang på 16 prosent målt i norske kroner ved utgangen av første halvår.

Figur 1: Globale aksjer og obligasjoner i første halvår 2024.

Det gode liv blir dyrere

Figur 1 viser det sterke momentumet i globale aksjer. Bare i juni steg verdens aksjemarkeder med tre prosent målt i kroner. I obligasjonsmarkedet er det til sammenlikning et fravær av trend. En svak oppgang i obligasjonsrentene gjennom 2024 har lagt en demper på avkastningen i sikre obligasjoner.

Det er ferietid og mange merker nok at prisene på det gode liv ikke er som de var. Spesielt utenlandsreiser har blitt mye dyrere. Høy inflasjon har vært et generelt fenomen i hele verden siden pandemien og den norske kronens kjøpekraft har falt til bunns. Vi skal imidlertid se at vi har levd med høy inflasjon lenge hvis vi bruker andre mål på inflasjon enn konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå.

Figur 2 viser utviklingen i den konvensjonelle konsumprisindeksen i etterkrigstiden. Dette målet på inflasjon tegner et bilde av en moderat stigning i prisene. Når vi tar turen til is- eller bladkiosken, står vi overfor en annen inflasjon. Et Donald Duck-blad kostet 50 øre i 1948, mens prisen i dag har passert 70 kroner. Fra 1955 til 1970 var kroneisprisen frosset på én krone. I dag koster den 28 kroner hos Narvesen.

Figur 2: Konvensjonelle og alternative mål på inflasjon.

Ulike perspektiver på inflasjon

Disse norske anekdotene finner sin parallell i en prisindeks som publiseres av Forbes. Det amerikanske tidsskriftets Cost of Living Extremeley Well-indeks legger seg omtrent midt mellom kroneisen og Donald.

Gapet i priser mellom den offisielle konsumprisindeksen og de alternative målene kan skyldes at verken Donald, kroneis eller Forbes’ definisjon av det gode liv er representative for den prisveksten som SSB mener er korrekt.

Kroneisen, Donald og det-gode-liv-indeksen er en påminner om at økte priser kommer an på øyet som ser. De siste årene har imidlertid både konvensjonelle konsumprisindekser, Donald, kroneis og prisen på «det gode liv» steget i takt og mye mer enn normalt. Da er det treffende at Norges Bank gikk inn i sommerferien 2024 med signaler om høyere renter lenger enn økonomene ventet tidligere i år.


Del på: