I mange år har regelverket for pensjonskasser og livselskaper knyttet til om forvaltningskostnader i verdipapirfond skal føres brutto eller netto vært uavklart. Saken er de senere år blitt særlig aktualisert gjennom tilsyn og annen oppfølging fra Finanstilsynet.
I mange år har regelverket for pensjonskasser og livselskaper knyttet til om forvaltningskostnader i verdipapirfond skal føres brutto eller netto vært uavklart. Saken er de senere år blitt særlig aktualisert gjennom tilsyn og annen oppfølging fra Finanstilsynet.
En bruttoføring tilsier at forvaltningskostnader ved plassering i fond skal inngå i kostnadsresultatet til pensjonsinnretningen, mens en nettoføring tilsier at disse kostnadene skal avregnes mot avkastningen.
Gabler tok tidlig tak i dette spørsmålet, da Finanstilsynet mente at lovverket klart tilsier at slike kostnader skal føres etter brutto-metoden. Finanstilsynet har i flere år påpekt i stedlige tilsyn, i eposter og i egne brev formidlet at bruttoføring av disse kostnadene er eneste «riktige» metode, og med dette lagt et sterkt press på administrasjon og styret i de ulike pensjonskassene. Finanstilsynets holdning i dette spørsmålet har ført til at flere pensjonskasser har tilpasset seg bruttoføring, med flere uønskede konsekvenser for de ulike interessentene.
Pensjonskasseforeningen, Gabler og en rekke interesseorganisasjoner, både fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, har hele tiden ment at Finanstilsynet ikke har hatt tilstrekkelig hjemmel for en slik fortolkning. Som grunnlag i saken, har Gabler blant annet utført en konsekvensanalyse som belyser effekter for pensjonskassene dersom bruttoføring ble innført som krav.
Overgang fra nettoføring til bruttoføring av fondsforvaltningsgebyrer vil øke pensjonskassenes administrasjonskostnader, redusere egenkapitalen i pensjonskassene og redusere deres risikobærende evne.
En slik omlegging vil heller ikke være i enkeltmedlemmenes interesse da sannsynlige tiltak for å motvirke konsekvensene vil gi fripoliser og pensjonister i private tjenestepensjonsordninger lavere pensjonsutbetalinger enn ved nettoføring.
Finansdepartementet kom den 9. januar i år med en avklaring av hvilke krav som gjelder for pensjonskassens behandling av forvaltningskostnader i forhold til om dette skal brutto- eller nettoføres i regnskapet.
«Departementet kan etter en samlet vurdering ikke se at det fremgår tilstrekkelig klart av forsikringsvirksomhetsloven § 3-3 at forvaltningsgodtgjørelse ved plassering i fond skal inkluderes i de forvaltningskostnader som skal inngå i kostnadsresultatet. Det foreligger derfor etter departementets vurdering ikke tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å pålegge pensjonsinnretningene å inkludere slik forvaltningsgodtgjørelse i pristariffene.»
Finanstilsynet har ikke hatt rettslig grunnlag i forsikringsvirksomhetsloven § 3-3 til å pålegge bruttoføring, og pensjonskassene kan derfor velge nettoføring. Gabler er derfor svært fornøyd med Finansdepartementets konklusjon.
Departementet ber om Finanstilsynets vurdering av hvordan forvaltningsgodtgjørelse ved plassering i fond av kundemidler som inngår i kollektivporteføljen, bør behandles i forhold til reglene om pristariffer og overskudd. På bakgrunn av vurderingen bes Finanstilsynet om å utarbeide utkast til høringsnotat.
Det er ikke satt noen tidsfrist for et slikt høringsnotat. Basert på Gablers oppfatning vil det ikke være mulig å gjennomføre noe pålegg om endring med tilbakevirkende kraft. Det er sterke krefter i bransjen som vil jobbe for at nettoføring fortsatt skal forbli en mulighet for pensjonskassene.
Vi følger selvsagt saken tett videre.
Les mer om hva vi tilbyr innen pensjon.
Publisert: 13. januar 2023