Komplisert rentebilde
«Alle» spår renteøkning i Norge i 2019 og 2020. To-tre renteøkninger hver på 0,25% fra Norges Bank er gjerne standardholdningen. Dette har også banken signalisert. Norsk økonomi går godt. Det er en viss inflasjon, og vi har nettopp hatt lønnsoppgjør med 3,2% lønnsvekst. Det kan gi fortsatt oligprisoppgang.
Ernst Hagen, Investment Manager, Private Wealth Management i Gabler
I et slikt scenario skal man være forsiktig med å plassere i obligasjoner med lange fast renter. Imidlertid er det en del momenter som taler for at renteøkningene kan utebli nok en gang.
Norges Bank prater opp stemningen, men realitetene kan fort bli null renteoppgang.
Utlandet bestemmer
Norsk rentenivå påvirkes ikke bare av Norges Bank. Vel så viktig er å se på utviklingen i USA og Europa. Rentenivået her smitter til Norge. Norske banker fundes en del fra utlandet, som gir grunnlaget for bankenes utlånsbetingelser.
Internasjonalt er bildet motsatt: Nå tror stadig færre på renteoppgang i USA. Det er vekst, men lav inflasjon og muligheten for resesjon er økende. Markedet priser nå inn flat eller fallende rente i USA. I Europa er det igjen fallende renter, og en del statsrenter i Europa er igjen negative.
Norge er i en særstilling med tanke på vekst, men renteforskjellen mellom Norge og utlandet kan ikke være for stor. Et scenario med 0,75 % renteoppgang i Norge, samtidig som USA og Europa har fallende rente, kan være utfordrende.
De lange linjene
Det er særlig tre faktorer som tilsier at vi neppe får sterk renteoppgang på en stund. Demografiske forhold, som eldrebølgen, reduserer jevnt og trutt den yrkesaktive del av befolkningen. Da er det vanskelig å skape vekst og inflasjon. Dette vil vedvare i mange år. Veksten på 70- og 80-tallet var høy som følge av høye fødselstall etter krigen. Baby-boomerne var da i etablerings- og vekstfasen, som påvirket samfunnets vekst. Nå er de samme i konsolideringsfase med lavt forbruk og få nyinvesteringer. Samtidig er dagens ungdommer færre.
Statsgjelden i mange land er svært høy, og begrenser politikernes muligheter til å stimulere til vekst. Gjelden skal betales med skatteinntekter, og en høy rente vil kvele statsøkonomien. Statene må også ha midler til å betale pensjon til baby-boomerne.
Den teknologiske utvikling betyr at varer og tjenester produseres billigere enn for 20-30 år siden. Da var produkter typisk fysiske produkter som det var kapitalkrevende å produsere. Når etterspørselen steg ble det produksjonsproblemer, og prisene steg i takt med låneetterspørsel og renter. Nå er produktmiksen i samfunnet annerledes. Stadig flere produkter er en app eller et dataprogram, hvor det ikke er stort kapitalbehov for å produsere, og det er ikke er skaleringsproblemer. Prisene stiger ikke.
Disse faktorene ligger alltid bak og påvirker internasjonalt rentenivå. Det er likevel alltid en viss risiko for inflasjon og renteøkning. Økende populisme kan gi ikke offentlig kostnadsøkninger, mens innvandringsbegrensninger i USA kan gi redusert tilførsel av billig arbeidskraft og prisøkning. Det er imidlertid lav sannsynlighet for inflatorisk påvirkning fra slike forhold.
Norsk økonomi er i en særstilling, men rentenivået påvirkes over tid mer av internasjonale forhold enn Norges Banks styringsrente.
For en investor som skal plassere kapital i obligasjoner, er løsningen å plassere i globale obligasjoner hvor det er mulig å finne obligasjonsfond med gode avkastningsmuligheter.
Så langt i år har mange av Gablers kunder oppnådd avkastning på 2,75-3,5% innenfor globale Investment Grade obligasjoner, mens norske obligasjonsfond har gitt ca. 1,2% avkastning.
Foto: Shutterstock
Publisert: 9. mai 2019