close

Den grønne bølgen bidrar til lavt rentenivå

Forbrukerne blir stadig mer miljøbevisste. Med økt fokus på gjenbruk, flyskam og shoppestopp kan den vestlige verden gå mot lavere forbruk og vekst.

Tor Sydnes, Adm.dir. i Gabler
Ernst Hagen, Investment Manager, Private Wealth Management i Gabler

Ved inngangen til et nytt tiår peker alle piler i retning av fortsatt lav rente. Rentene er rekordlave – og vil mest sannsynlig være lave i mange år fremover. Den grønne bølgen er en av grunnene til det.

Sentralbankene bruker lave renter som et middel for å stimulere til forbruk og økonomisk vekst. Det skal ikke lønne seg å spare, men være lønnsomt å låne. Lånene brukes til å finansiere forbruk og investeringer, som igjen skaper økonomisk vekst og arbeidsplasser.

Dette kan gi svært lav rente, ja kanskje 0-rente også i Norge. Det blir billigere å betjene boliglånet de kommende årene. Uten avdrag kan det bli nærmest gratis.

Foto: Shutterstock

Den grønne bølgen skyller over Norge og resten av verden. Forbrukerne blir stadig mer miljøbevisste, noe som fører til lavere forbruk. Med mer fokus på gjenbruk, flyskam, shoppestopp og liknende kan den vestlige verden gå mot en periode med lavere forbruk og vekst. For å hindre at forbruket bremses, bruker sentralbankene rundt i verden lave renter for å øke forbruket.

Myndighetene gir gass, men befolkningen bremser. Hvem som vinner på lengre sikt er usikkert.

Foreløpig ser det ut til at sentralbankene kommer til å holde renten nede for å unngå at veksten stagnerer på grunn av miljøbevisste forbrukere.

Eldrebølgen bidrar ytterligere


Samtidig er det andre store bølger som vokser. I tillegg til den grønne bølgen vil eldrebølgen, globaliseringsbølgen og teknologibølgen bidra til at lavrentepolitikken opprettholdes.

I Norge og Europa blir en stadig større del av befolkningen eldre. Pensjonsordningene ventes å bli dårligere, og den aldrende befolkningen begynner å spare mer og låne mindre. Når renten er lav, må de spare enda mer for å holde av midler til pensjonisttilværelsen fordi de ikke får særlig avkastning på sparingen.

De lave fødselsratene bidrar til at andelen eldre øker. Samtidig vil det bli færre arbeidstakere i framtiden, noe som vil gå ut over produksjon av varer og tjenester og vekst. Dette er i sterk kontrast til 60- og 70-tallet, der de store barnekullene fra etterkrigstiden gikk ut i arbeidslivet og produserte varer og tjenester samtidig som de var forbrukere. Ser man på eldrebølgen, virker sentralbankenes rentenedsettelser mot sin hensikt og mot læreboka, som sier at lavere renter skal gi økt vekst. Men det er foreløpig lite som tyder på at de vil øke renten for å øke forbruket hos eldre.

Billige varer og lav inflasjon forsterker tendensen


De to andre bølgene, globaliseringsbølgen og teknologibølgen bidrar ytterligere til lave renter. Globalisering fører blant annet til at produksjonen av varer og tjenester blir flyttet til lavkostland der produksjonen blir billigst (Først Kina, så Vietnam, Kambodsja, etc.). Effektivisering – som robotisering – som følge av teknologisk utvikling, fører også til billigere varer. Billige varer er en bidragsyter til lav inflasjon.

Rentenivået henger tett sammen med inflasjonen. Sentralbankene vil holde rentene lave for å stimulere til høyere økonomisk aktivitet for å hindre at inflasjonen blir for lav.

Det er dermed fire store bølger som tyder på at rentenivået vil holde seg lavt i lang tid.

I tillegg kommer effekten av stor gjeldsoppbygging i mange nøkkeløkonomier (eks. USA, Sør-Europa) som medfører at disse landene har en stor interesse av å holde rentene lave. Kapasitetsutnyttelsen globalt virker å være moderat og etterspørselen etter gjeldsfinansiering virker derfor å være lav. Vi ser at mange tar opp gjeld for å kjøpe tilbake aksjer heller enn å investere i økt kapasitet.

Denne spådommen forsterkes av at tysk statsobligasjonsrente med 30 års løpetid er nær null. Det er et kraftig signal om at finansmarkedet tror på lavt rentenivå i overskuelig framtid.

Publisert: 30. januar 2020